Arctic Trophy 2008

Hei alle!

Vi kom hjem i går – en Defender (Team Knitwits; Thomas og Haakon), Morten og jeg… vi kjørte nonstop fra Murmansk by og hjem med bare en lang pause i Kandhalaksha og noen powernaps på her og der… 20.00 Fra Murmansk på torsdag – hjemme lørdag 16.30

GPS’en viser totalt 483 mil :-)

OK – dette er hva som skjedde med THE FAT NINJA og de vi traff i løpet av ti fantastiske dager.

REISEN OPP
det startet med at alle kjørte hver sine veier til CCCP – men innen midt Sverige (ca ved Luleå) hadde vel alle samlet seg – noen startet jo senere enn andre og kjørte mer intenst for å ta oss igjen – og dermed kjørte forbi oss en natt :-)

Vi var innom Rovanjemi i Nord Finland for å legge om dekk – Knut hadde fått sine fraktet opp, og TOYOTAKIDS hadde sine hengende bak :-)

Tollen i Russland er jo et kapittel for seg selv, om ikke et helt forum for seg selv… vi fylte ut skjemaer i hue og %$&#, som viste seg å skulle være feil – for det var faktisk ikke motorstørrelsen som skulle stå på «cyl vol:» DET var rammenummer som skulle stå der…

alle må skrive to skjemaer på nytt, man da vi hadde knekkt koden kom vi oss gjennom og inn på grusveiene – som vi da syntes var veldig dårlig forfatning…

DAG1

Vi ankom Kandha i god tid, i følge med alle de andre. Fikk registrert oss og satt på dekaler før Morten og jeg endte på baren på hotellet. De fleste andre dro enten på hotellet den natta eller ble med noen for å lage en camp. (vi tok det problemet senere – sove altså)

DAG2
Teamet våknet under en sklie på lekeplassen til hotellet – det var forsåvidt den beste natten vi hadde hatt på veien – tørt og fint.

Vi kom oss etterhvert til den store plassen hvor alle skulle møte opp. Skuffende nok var det ikke damer på panseret dette året :-(

Her var det å hilse på andre og se på andre doninger – handle litt og får waypoints’ene over på GPS’en.

Så dro vi avsted ut fra sentrum – alle kryssende veier var politisperret og alle innbyggerne hoier og vinker (og jeg lover dere at det er sjelden du ser en russer hilse)

Vi kjørte nok 4 mil innover en grusvei i kolonne – og da vi endelig stanset var det for DER var start.

Dette skulle være en nærmest transport etappe å regne og hadde en tidsbegrensning på 5 timer. Ninja’n fulgte i god norsk ånd sporet (vi ville jo ikke knekke noen trær) halvveis av løypa – før vi fant ut at vi ikke gidder mer myr – vi prøver oss litt ut til høyre for å kjøre rundt.

Vi lager ny løype og ender opp på en høyde. Vi legger nok ned 3000 trær, men de knekker ikke, de bare legger seg ned og spretter opp – og det viser seg at de som velger på følge sporet vårt sliter med å finne det igjen til tider.

På vei ned fra fjellet tar vi ingen sjanser fordi vi er ALENE, det begynner å bli bratt og vi sikrer oss her og der for ikke å velte. Rett etter en kjip snu operasjon i bratt helling hører vi noen roper bak oss – som viser seg å være nordmenn – aldri har vel humøret blitt bedre av en Defender.
Vi kommer oss ned, og med to spottere går det raskere å finne vei til mål 3 timer over tiden.

Vi var ca en time rundt i en merkelig setting med fulle russere, bål, vodka og brødskive med rart fett på.

DAG3
«Starten er nå» våkner jeg av at Morten roper – det er minus grader og teltet er stivfrossent. Vi hurtigpakker, og får tildelt starttid mens vi pakker.
Jonas fra ACHTUNG kommer forbi og lurer på om vi er klare for den strevsomme turen og den i går bare var latterlig lett – de hadde brukt en time og fem minutter. :-(

Alt er på plass så kommer Gaute (Isuki) forbi og lurer på strøm… han står på andre siden av en elv uten strøm på bilen… Det ender med at jeg napper ut et Maxxima som han får låne – og vi stter igang (klokka er 06.15 eller noe) 100 meter borti løypa kaller jeg opp TOYOTAKIDS og de sier hold dere til høyre… vi har for lengst holdt til venstre.

Plask ut i myra og jeg begynner å tenke på om dette er lurt… ett batteri og det er den største og mest utfordrende løypa – Defender gutta visste vi skulle snu for de poffet turboen sin på vei oppover. ISUKI skulle returnere for han hadde ikke strøm og hadde fått til noe galt i bakakselen pga. vann i olja…

IKKE NOE AV DETTE FINNES DET IKKE BILDER AV – jeg hadde beslutningsvegring, lite søvn, kaldt som fy, ikke noe kaffe enda…

Vi også finner ut at det er lurt å skippe denne – og heller ta igjen på neste etappe.

Vi kjører førstedags etappen tilbake på to timer, inklusiv velt (ISUKI) og kaffepauser titt og ofte…

Tilbake til start kjører vi omtrent samtidig med det Ukrainske laget på ca 5 biler. Det er på denne strekningen Gaute velter og poffer et dekk.

Vi pakker om bilen ved starten og tar med to fotografer de fire milene inn til Kandha. Spiste litt på en lokal restaurant med fotografene, samlet troppene igjen – Defendergutta, ISUKI + følgebilen hans og Ninjaen

Vi stikker til Kirovsk som er sluttpunktet på todøgns turen og der man skal ha hvile/mekke dagen.

Vi ankommer Kirovsk etter noe vi ble fortalt av fotografen at var 7 mil – som viste seg å være 14… det viste seg også senere at hun ikke var spesiellt flink til å regne avstander.

Sjekket oss inn på hotell og avtalte med fotografene at vi skulle møte dem dagen etter for å kjøre dem til finishline så de kunne ta bilder av biler som kom i mål – det var bare en times kjøring på vei for vanlig bil… :roll:

slagplan og birras på rom 17. med Team Knitwits (Defender gutta)

DAG4
Våknet – tok en tur i byen der – og etter 30 minutter kjedet vi oss…

Endelig kom fotografene og vi skulle bare svippe dem opp til finish før vi tenkte å ta en fjelltur på noen veier som vi så fra hotellet.

Fikk endelig booket en natt til der og rom til UNITED som kom ved 18 tiden i kveld.

Det viste seg at det tok fire timer én vei og at det var ganske dårlige veier, selv i forhold til traktor veier i Norge. Vadet ved flere anledninger til godt oppå dekkene. Denne turen endte opp ved den broen dere har sett på flere bilder fra AT.

En kaffe der med Ukrainerne, som allerede var der med følgebilene sine, vi ble bedt på middag der, men vi måtte flaut takke nei for vi hadde booket middag på hotellet – HOTELLET LIKSOM!!

Rakk middagen med 10 minutter – midt i middagen kom ACHTUNG AUTO og vi var vel ca 14 personer til bords. Vi spiste og drakk som 14 mannfolk på tur – og da vi skulle gjøre opp etter å ha drukket opp utstillings ølen hennes kom regninga på 3500,- rubler – det er 770,- Norske kroner :-)

Nachspiel da baren var tom, på rom 17…

DAG5
Dette var hviledagen – «windowshopping» er rimelig spesiellt i Russland :-) – hadde jo ikke noe å fikse annet enn å rette opp parallellstaget – som tok 5 minutter med en jekke-stropp… så vi tenkte at vi dro i forveien for så å lage en camp ved neste dags startpunkt. Det ville være fint å få litt camping følelse igjen og å finne roen der ute og ha litt god tid liksom… dette var jo bare en time eller to unna…

GPS’en kan ikke navigere i Russland, så den sier bare som på sjøen – «rett dit er det 5 mil.»

så vi tok (for min GPS hadde markerte veier) den veien som så kortest ut. det var 10 mil – som viste seg å være DEN løypa – vi brukte 8 timer på ti mil, og hadde vann over hovedlysene… flere ganger…

Det er ganske strevsomt å kjøre så langt med så masse valg – som man ikke er vant til på norske E18…

Vi kom endelig frem til en vei vi allikevel skulle krysse i morgen så vi campet der, og THE FAT NINJAS laget bål og holdt oppe stemningen mens de fleste andre spiste og etterhvert la seg… vi tok jo ansvar for UNITED og ISUKI som lå 3 timer etter… vi måtte jo ha en bål da de kom -så vi felte noen «busker» for anledningen – såpass unna da, at de ikke falt på telt og biler :-)

De kom, vi spiste, alle la seg og jeg våknet sittende i soveposen i bilen… start om 30 minutter… Dette var en såkalt sjarmøretappe, og dette startet med elve-kryssing – ganske dypt om man valgte feil.

Der knakk jeg styrestaget og ISUKI som allerede hadde ulyd i bakakselen raste kron/pinjong.

over elven… der stod vi – på andre siden

Vinsjet ISUKI først, og da han skulle snu på andre siden så knakk CV leddet hans foran på høyre side. Over elven på etthjulstrekk! Endelig fikk jeg bruk for 60 meters tauet på vinsjen – og med ISUKI’s styrestag kom jeg meg over og inn til Pravda for å få sveiset mitt og prøve å skaffe en simring til CV leddet til Gaute.

hehe – jeg tror det var 3-4 karer som var innom det styrestaget før det var ferdig…

Gaute og jeg var klare til avreise til ett eller annet sted – helst en stor by på den lange veien rundt med hotell. Jeg iallefall følte det var litt sent å skulle begynne å finne en camp-plass 02 på natta.

Det var sykt mørkt og vi mistet Gaute, planen ble til at siden vi kjørte fortest, skulle vi skaffe hotell i Monchegorsk… Så kjørte vi feil og kom oss halvveis til Murmansk før vi skjønner det, snur å kjører til Monchegorsk der ISUKI og følgebilen cruiser rundt og ser etter hotell. Der finner vi ut at simringen på bakakselen min er ødelagt og den lekker mye olje – og i og med det ikke var noen hotellrom i Monchegorsk så setter vi like gjerne snuten mot Murmansk.

Vi kommer til Murmansk 7 om morgenen 1. pri er hotell, 2. pri er simring og klokken 9 har vi verksted som skal se på bilen. Vi reiser dit så de kan se på den og begynne arbeidet med å skaffe simring og evt. lager om det var ødelagt. Masser av takk til Mobil1 i Murmansk – der var det også en som kunne engelsk.

Mens de ringer alle mulige kontakter stikker Morten og jeg på et kjøpesenter like ved (noe som retter opp det heller kjipe inntrykket jeg hadde av butikker fra Kirovsk)

Når vi kommer tilbake ved 12 tiden er original simring ankommet og på 209 minutter er den og all olje på bilen byttet: 2440,- rubler

Vi drar på hotellet og sover fra 14.00 til 20.00 og bestemmer oss for å reise sørover igjen for å møte de andre som vi hadde avtalt å reise hjemover med.

Ved 01 tiden ankommer vi i en skikkelig stengt Kandha – langt ifra slik vi husket den, men vi finner en disko som vi tar en øl på før vi legger oss i bilen.

Klokka 10 møter vi Denfedergutta på vår kjære Statoil i Kandha før vi setter kursen hjemover…

På grensa innenfor et par tollposter ligger det en kafe hvor den korte G-wagen står på utsiden (den hadde vi hørt hadde brukt tre dager på 2. etappe) – det viser seg at de har laget en clutch i villmarka, for så etterpå å ha skjært motor – blitt dratt til Kirovsk og fått laget en taueanordning og kommet seg til kafeen for 100€. Ninjaen tauer denne inn til Salla i Finland Der setter vi igjen bilen og en av karene blir med til Rovanjemi hvor de har følgebilen sin.

Den russiske tollen på vei UT kan beskrives med ett ord – «hyggelig!»

fra Rovanjemi kjører vi direkte til Oslo på skift med søvn/kjøre/søvn/kjøre

På vei oppover til Russland poffet turboen til Thomas, og i løpet av tiden der oppe fikk han sendt en ny turbo til Rovanjemi – her bytter Thomas turboen – et sted nord i Sverige. Vi med skikkelig turbo høytrykkspyler bagasjen vår og får reservedekket inn i bilen

Se alle bildene fra turen her

Har også laget noen videoer som du kan se i HiRes
(nede til venstre for videoen) Dessverre er makstiden 10 minutter på tuben…

Håkon og Thomas har en egen blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s